I tillegg til å finne en fortelling som ikke henger sammen og åpenbart er gal, fant jeg noe jeg ikke var klar over: Alt ble ikke skapt på seks dager, men på fem. På dag seks skjedde det ingen ting! Sjekk den første skapelsesfortellingen (der er to) i første Mosebok på:
http://www.bibel.no/Nettbibelen
På dag null ordner Gud så det blir himmel, jord og lys. Hvor
lyset kom fra uten sola, er ikke forklart. Så står det at det ble aften, og så
ble det morgen første dag. Hvor den første dagen kom fra uten sol, kan man lure
på, men det er ikke tvil om at først nå kommer dag 1: Da er det hav og himmel
som står for tur. Han deler vannet i to deler, og den øverste delen blir til
himmel. Litt av et kunststykke, ikke rart at Han var fornøyd med resultatet. Så
blir det igjen aften (uten sol og måne) og dag nummer 2 opprinner: Da skyver
han vannet til side, så jord dukker opp. Vannet er havvann, dårlig egnet til
plantevanning. Men han skaper nå grønne planter likevel og håper at de klarer
seg til neste dag da han skal skape sol og måne. Han klarer til og med det
kunststykket på en dag uten sol og vann å få fram blomster og modne frukter.
På
dag 3 kommer så sol og måne, og det rekker visst som anstrengelse den dagen.
Men først nå er det vel egentlig mulig å snakke om tid, dag og natt? På dag 4
kommer fisk og fugl. Ikke så dumt tenkt. Så blir det aften og så morgen dag 5;
Denne dagen er travel: Nå skal det skapes både ville dyr, kryp på marken og
mennesker. Til og med i Guds bilde. Tatt i betraktning hvor like alle
høyerestående arter er i konstruksjon, kan det ikke være knokler og muskler som
har noe med Guds bilde å gjøre. For der er forskjellen mellom aper og mennesker
hårfin, samme i enda større grad mellom homo sapiens og tidligere
menneskearter. For Adam og Eva var vel ikke neandertaler eller
australmennesker? Så må det ha noe med ansiktet å gjøre, eller formen på
hodeskallen eller hjernevolum eller hudfarge eller snakketøyet? Og da begynner
det å bli farlig mark. Så vi parkerer den så lenge.
Gud skapte to mennesker
samtidig i første omgang, greia med Eva og ribbeinet til Adam kommer seinere.
Antakelig fordi de gamle mytefabrikantene innså at de hadde gjort en farlig
feil ved at Gud skapte mann og kvinne likeverdige og samtidige. Så neste utgave
av skapelsen rydder heldigvis opp i det. Og så ble det aften og det ble morgen
sjette dag. Og da skjedde det altså ingen verdens ting. Kanskje Gud tok
seg en dusj etter strevet og viste fram det han hadde gjort til de andre
gudene? For jammen var det litt å skryte av. Eller kanskje han hadde kost litt
med Eva bakerst i Edens hage, slik han gjorde med en tenåring 4000 år seinere,
for å få litt fart på befolkningen på jorda? For både Kain og Abel skulle jo ha
seg hustruer etter hvert, og det er ikke så bra å gifte seg med sine ekte
søstre.
Og på den syvende dagen hvilte altså Gud og tenkte at det kunne jammen
menneskene også koste på seg. Han så vel ikke så langt fram som til søndagsåpne
butikker?
Men tilbake til utgangspunktet og det vitenskaplige
grunnlaget som jeg nå har streifet og som kreasjonistene mener at vi andre skal
ta på alvor. At det er lett å lure unger til å tro på eventyr som ikke henger
sammen, vet vi alle. Men er det riktig å dytte dette fjollet på uskyldige barn.
Og hvordan i all verden kan vettuge voksne ta dette usammenhengende vrøvlet for
god fisk, endatil vitenskap? Det går nok over min begrensede forstand. Jeg
undres også hva de har tenkt, de som har laget den nye versjonen av Bibelen og
fått seg til å framføre dette skriftstykket. Og min undring gjelder hele boka. Jeg
skjønner at man kan dekke seg bak at det er metaforer og på så sett kan man få
nesten hva som helst til å bli hva som helst. Men mange tar faktisk Bibelen
bokstavelig som Guds ord, og å dekke seg bak metaforiske tolkninger er kanskje
ikke å ta Guds ord på alvor?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar