onus probandi

onus probandi incumbit ei qui dicit, non ei qui negat
the burden of the proof lies upon him who affirms, not him who denies

Kristne grunnverdier i det norske samfunnet.

Jesus er kristendommens hovedperson og de troendes forbilde. Kristne grunnverdier må springe ut fra hva Jesus sa og gjorde. Et høydepunkt i hans forkynnelse er Bergprekenen der vi finner uttalelser som burde gi et kristent verdigrunnlag. En artikkel på nettet nevnte at det nok ikke var så lurt en del av det som ble hevdet i Bergprekenen hvis man ser det ut fra samfunnsnytte og som medmenneskelige kjøreregler. Så jeg fant fram 2011 utgaven av prekenen på www.bibel.no/Nettbibelen

Generelt er det synd at Jesus ikke selv forfattet noe, at alt som står i evangeliene er skrevet flere tiår etter at han døde. En skulle tro at Guds sønn både kunne lese og skrive, men kanskje var han litt dum, uekte sønn av en fattig snekker, som han var? Det virker jo som han allerede som tolvåring hadde bastante meninger om hvordan ting henger sammen, så i tiden før han som trettiåring ble berømt, hadde han god tid til å feste skrift til pergament og forsegle skriftene til seinere generasjoner. Som Guds sønn ville han sikkert kunne skaffet seg gullplater til gravering og gjort det samme som engelen Moroni gjorde i USA et par hundre år seinere.

Jeg må altså klare meg med dårligere kilder enn originalen. Men altså – Bergprekenen. Og jeg velger å tolke den noenlunde bokstavelig siden den gir seg ut for å være Guds ord rett fra kilden.

En folkemengde var tilhørere sammen med disiplene. Hva slags folk kan det ha vært? Neppe fra den velstående delen av jødene/romerne eller fra den etablerte geistlighet. Fattigfolk trolig, uvitende analfabeter, sultne med miserable liv som lengtet etter en bedre tilværelse. Bare med et slikt publikum kan jeg få logikken i saligprisningene til å stemme. For seinere i prekenen motsier, overraskende for meg, Jesus disse ettertrykkelig.

Salige er de som er fattige i ånden, for himmelriket er deres.

Det er stygt å si det, men når jeg ser den enfoldighet som mange troende legger for dagen, har Jesus et poeng. Den store hvite flokk – bare for idioter?

Salige er de som sørger, for de skal trøstes.

Det er vel ikke noe å stå etter å sørge, og å trøste de som sørger er faktisk en allmenmenneskelig egenskap, det skyldes empati og er absolutt noe som bør framelskes uavhengig av tro.

Salige er de ydmyke, for de skal arve jorden.

Det er bare tøv. De ydmyke arver ingen ting og de utnyttes grovt av både leg og lærd. Ydmykhet er grunnlaget for et magert liv, for eksempel som undertrykket mor hos en dominerende far og kravstore barn, som uproduktiv munk/nonne, som ubetalt pleier hos Mor Theresas ulykkelige ofre eller som korgutt i katolsk kirke? Ydmykhet er ikke det samme som vennlighet og offervilje og er en helt ubrukelig egenskap.

Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes.

Et skikkelig løftebrudd her. Med alle de millioner som hungrer og tørster etter rettferdighet og som aldri mettes, blir dette løftet alt for lettvint. All erfaring viser at det på langt nær rekker å hungre og tørste etter rettferdighet om man vil uretten til livs.

Salige er de barmhjertige, for de skal få barmhjertighet.

Så enkelt er det vel heller ikke? Er det ikke utakk som er verdens lønn?

Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud.

På grensen av tøv? Trodde Guds åsyn var av en slik karakter at det ikke kunne skues av et menneskelig øye. Og mange rene av hjertet kan det ikke være om man skal dømme av antall rapporter om mennesker som har sett Gud. Skjønner selvsagt at det er noen metaforer ute og går her, men denne er rimelig innholdsløs.

Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn.

Det er kanskje ikke så mange av dem, men i forhold til verdien av det de gjør, syns jeg nok belønningen er mager.

Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres. Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis.

Gled og fryd dere, for stor er lønnen dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere.

Det har alltid vært religionenes politikk å love belønning i det hinsidige for dem som undertrykkes, plages og lider nød. Bedre var det vel om religionene brukte sin makt og sine rikdommer til å skape rettferdighet i det nåtidige?

SALT?

Dere er jordens salt! Men hvis saltet mister sin kraft, hvordan skal det da bli gjort til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men kastes ut og tråkkes ned av menneskene.

Denne skjønner jeg ikke. Salt som mister kraften og blir tråkket ned. Salt er vel salt så lenge det er salt? Hva har bibeloversetterne tenkt at dette skal bety?

LYS?

Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. 15 Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset. 16 Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen!

Dette er blabla som går stikk i mot anbefalingen om å gi i det skjulte og be i lønndom.

SÅ BLIR DET ALVOR

Og så er det slutt på godsnakket for å få et mistrøstig publikum i godt humør. Skikkelig peptalk for fattigfolk. Nå dukker den Jesus opp som jeg ikke fikk høre om på Søndagsskolen, og som de kirsebærplukkende kristne nok også gjerne holder på en armlengdes avstand:

Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. 18 Sannelig, jeg sier dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste prikk i loven forgå – før alt er skjedd. 19 Den som opphever et eneste av disse minste budene og lærer menneskene å gjøre dette, skal regnes som den minste i himmelriket. Men den som holder dem og lærer andre å gjøre det samme, skal regnes som stor i himmelriket.

I klartekst: Det er jødenes gamle Moselov som fortsatt gjelder og ve den som prøver å komme med andre lover og regler. Det vil altså si dødsstraff for homofili, ekteskapsbrudd, tapt jomfrudom, trollkvinner, trassige sønner, avgudsdyrkelse, osv. osv.

liv for liv, 24 øye for øye, tann for tann, hånd for hånd, fot for fot, 25 brannsår for brannsår, flenge for flenge, skramme for skramme.

Redselen for kvinners seksualitet, en angst som er en gjenganger i alle religioner, finnes tydelig også hos Jesus. Kanskje ikke så rart for en mann som i sin beste alder farter rundt med tolv andre aseksuelle mannfolk på slep og ikke ser ut til å ha noen fysisk kontakt med kvinner. Det er selvsagt å banne i kjerka å tenke på homoseksualitet, men merkelig er det når en ser hvor fiendtlige de er til kvinners seksualitet. At porten til helvete åpnes for den som våger å glede seg over det vakreste Gud har skapt, vitner ikke akkurat om et harmonisk forhold til egen og andres kropper. Som Guds sønn burde Jesus virkelig holde seg for god til å komme med: Den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede begått ekteskapsbrudd med henne i sitt hjerte. 29 Om ditt høyre øye lokker deg til fall, så riv det ut og kast det fra deg! For det er bedre for deg å miste én kroppsdel enn at hele kroppen blir kastet i helvete. 30 Og om din høyre hånd lokker deg til fall, så hugg den av og kast den fra deg! For det er bedre for deg å miste én kroppsdel enn at hele kroppen kommer til helvete.

Deretter presterer Jesus å komme med et sett leveregler som de kristne visstnok setter høyt, men som er helt ubrukelige i et moderne samfunn og i samkvem med siviliserte, oppegående medmennesker:

Sett dere ikke til motverge mot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til. 40 Vil noen saksøke deg og ta skjorten din, så la ham få kappen også. Elsk deres fiender, *velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere,• og be for dem som *mishandler dere og• forfølger dere.

Så kan Forsvaret legges ned og alle som begår ugjerninger stilles aldri til ansvar for sine handlinger? Ingen samfunn kan ta slike leveregler på alvor og de butter komplett i ”Loven”, jødenes hatefulle og sinnsyke Moselov. Om man ikke vender det andre kinn til, er ikke det til hinder for human behandling av overgripere, slik norsk rettsvesen legger opp til.

Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.

Men dette stemmer jo ikke i det hele tatt. Også i de helligste sammenhenger. Verst kanskje den katolske kirke som med sine overveldende rikdommer uten problemer tjener både Gud og Mammon. Like glatt for mormonenes engasjement i big business, tiendekrav og direkte samtaler med Gud. Men alle religioner tjener flere herrer, og Mammon er en gjennomgående favoritt. Og det hele butter selvsagt kraftig i neste påbud:

Dere skal ikke samle skatter på jorden, hvor møll og mark ødelegger, og hvor tyver bryter inn og stjeler.

Å få det til å passe med de religiøses hamstring av rikdom, går over min forstand. Og for en av verdens rikeste nasjoner som skal leve på oppsparte midler, er neppe denne varianten av kristent verdigrunnlag høvelig. Hva slags skatter som er høvelige til samling i himmelen og hvordan man får dem dit, sier Jesus ingen ting om. Ja, ja. Det er vel metaforer, så slipper vi å forholde oss til et mulig reelt innhold?

Mer av samme håpløse leveregler:

Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne? 26 Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verdt enn de?

Ja, det skulle ta seg ut, et helt folk på sosialen og Gud som NAV direktør. Her legges det opp til en slags hippie-tilværelse som gjerne kan være en kristen grunnverdi for min del. Men som leveregel er det selvsagt helt ubrukelig.

Og så er det et morsomt avsnitt om øyets funksjon som viser at Jesus ikke fulgte med da far hans gav undervisning om menneskekroppen. Og igjen funderer jeg på hva våre dagers bibeloversettere tenker når de leverer fra seg slikt tøv:

22 Øyet er kroppens lampe. Om øyet ditt er klart, er det fordi kroppen er fylt av lys. 23 Men om øyet ditt er sykt, er det fordi kroppen er fylt av mørke. Er nå lyset i deg mørke, hvor dypt blir ikke da mørket!

Kreasjonistenes vitenskap og den sjette dagen.

Kreasjonistene mener at Gud skapte verden og alt i den i løpet av seks dager for seks tusen år siden. Bibelen er deres vitenskapelige grunnlag. Jeg er mye innom amerikanske nettsteder der debatten mellom kreasjonister og ”Darwinister”, og utdanningssystemet i USA er under konstant press for å få kreasjonisme inn i undervisningen som en alternativ vitenskap. Så jeg gikk til kilden for å se hva kreasjonistene bygger sin vitenskap på.

I tillegg til å finne en fortelling som ikke henger sammen og åpenbart er gal, fant jeg noe jeg ikke var klar over: Alt ble ikke skapt på seks dager, men på fem. På dag seks skjedde det ingen ting! Sjekk den første skapelsesfortellingen (der er to) i første Mosebok på:
http://www.bibel.no/Nettbibelen

På dag null ordner Gud så det blir himmel, jord og lys. Hvor lyset kom fra uten sola, er ikke forklart. Så står det at det ble aften, og så ble det morgen første dag. Hvor den første dagen kom fra uten sol, kan man lure på, men det er ikke tvil om at først nå kommer dag 1: Da er det hav og himmel som står for tur. Han deler vannet i to deler, og den øverste delen blir til himmel. Litt av et kunststykke, ikke rart at Han var fornøyd med resultatet. Så blir det igjen aften (uten sol og måne) og dag nummer 2 opprinner: Da skyver han vannet til side, så jord dukker opp. Vannet er havvann, dårlig egnet til plantevanning. Men han skaper nå grønne planter likevel og håper at de klarer seg til neste dag da han skal skape sol og måne. Han klarer til og med det kunststykket på en dag uten sol og vann å få fram blomster og modne frukter. 

På dag 3 kommer så sol og måne, og det rekker visst som anstrengelse den dagen. Men først nå er det vel egentlig mulig å snakke om tid, dag og natt? På dag 4 kommer fisk og fugl. Ikke så dumt tenkt. Så blir det aften og så morgen dag 5; Denne dagen er travel: Nå skal det skapes både ville dyr, kryp på marken og mennesker. Til og med i Guds bilde. Tatt i betraktning hvor like alle høyerestående arter er i konstruksjon, kan det ikke være knokler og muskler som har noe med Guds bilde å gjøre. For der er forskjellen mellom aper og mennesker hårfin, samme i enda større grad mellom homo sapiens og tidligere menneskearter. For Adam og Eva var vel ikke neandertaler eller australmennesker? Så må det ha noe med ansiktet å gjøre, eller formen på hodeskallen eller hjernevolum eller hudfarge eller snakketøyet? Og da begynner det å bli farlig mark. Så vi parkerer den så lenge. 

Gud skapte to mennesker samtidig i første omgang, greia med Eva og ribbeinet til Adam kommer seinere. Antakelig fordi de gamle mytefabrikantene innså at de hadde gjort en farlig feil ved at Gud skapte mann og kvinne likeverdige og samtidige. Så neste utgave av skapelsen rydder heldigvis opp i det. Og så ble det aften og det ble morgen sjette dag. Og da skjedde det altså ingen verdens ting. Kanskje Gud tok seg en dusj etter strevet og viste fram det han hadde gjort til de andre gudene? For jammen var det litt å skryte av. Eller kanskje han hadde kost litt med Eva bakerst i Edens hage, slik han gjorde med en tenåring 4000 år seinere, for å få litt fart på befolkningen på jorda? For både Kain og Abel skulle jo ha seg hustruer etter hvert, og det er ikke så bra å gifte seg med sine ekte søstre. 

Og på den syvende dagen hvilte altså Gud og tenkte at det kunne jammen menneskene også koste på seg. Han så vel ikke så langt fram som til søndagsåpne butikker?

Men tilbake til utgangspunktet og det vitenskaplige grunnlaget som jeg nå har streifet og som kreasjonistene mener at vi andre skal ta på alvor. At det er lett å lure unger til å tro på eventyr som ikke henger sammen, vet vi alle. Men er det riktig å dytte dette fjollet på uskyldige barn. Og hvordan i all verden kan vettuge voksne ta dette usammenhengende vrøvlet for god fisk, endatil vitenskap? Det går nok over min begrensede forstand. Jeg undres også hva de har tenkt, de som har laget den nye versjonen av Bibelen og fått seg til å framføre dette skriftstykket. Og min undring gjelder hele boka. Jeg skjønner at man kan dekke seg bak at det er metaforer og på så sett kan man få nesten hva som helst til å bli hva som helst. Men mange tar faktisk Bibelen bokstavelig som Guds ord, og å dekke seg bak metaforiske tolkninger er kanskje ikke å ta Guds ord på alvor?

Nei til barnetroen

Trygge voksne kan gi trygge barn. Jeg har to jenter på 9 år som stoler på meg i ett og alt. Jeg vet at jeg, med regelmessig påvirkning og referanse til meg selv, kunne fått dem til å tro på nesten hva som helst. Vi har vel hatt et par-tre år med tro på julenissen, og noen eventyrfigurer har de vel også vurdert som troverdige. Men Odin og Tor, Zeus og Athene, Poseidon og Mars, Osiris og Anubis, Attis og alle andre avlagte guder, halvguder og gudesønner som historien er full av, har så langt ikke fått plass i deres forestillingsverden. Det samme gjelder jødenes grusomme gudefigur og muslimenes moderniserte variant. Selv om det er mye bra i legenden om Jesus, tror visst de kristne på at han er samme karen som Jahveh/Gud? Den guden som utryddet nesten alt liv på jorden, lot bjørner rive i hjel barn som ertet en profet og som vil drepe homofile og frafalne, får ikke mine barn med på laget så lenge jeg kan bestemme. Når de blir voksne, får de selv vurdere hvor de vil legge sin sympati.

Det er den enkleste sak av verden for foreldre å skape tro hos sine barn, men det er ikke enkelt for barna seinere å skulle kunne ta et selvstendig standpunkt til hva de skal tro eller ikke tro. Barnetroen er noe som kan vare hele livet ut, og det har selvsagt alle religiøse organisasjoner forstått. Derfor gjelder det å komme inn så tidlig som mulig for å forme barnesinn til  å bli lydige, fryktsomme og "trygge" tilhengere av både skrekkelige gudeforestillinger og vennlige profetmyter. Barn har ingen forutsetninger for å vurdere hva de blir fortalt av sine nærmeste eller andre foresatte. Selv som voksen, er det en krevende øvelse å prøve å få forstand på hva som er religionenes grunner og vesen. Skal en ta religionene på alvor og ikke lage seg egne, bekvemme light-versjoner, er dette stoff som overhode ikke  er egnet for barn. Det er skremmende, sadistisk, umoralsk og amoralsk. Burde ikke dere som er klippefaste i barnetroen, stole på at ungene deres finner den samme troen når de har blitt forstandige voksne? Så kan de få lov til å være ubekymrede barn i den verdenen de kan forstå og finne voksne som er trygge nok på seg selv til at de kan la barn være barn.